Lagt ut av Steve Beckow

Ellen har overgått seg selv igjen ved å ha tekstutskriftet ferdig for oss bare noen timer etter radioprogrammet. Jeg legger det ut straks uten å ha korrekturlest det. Jeg vil gjøre det i morgen før det går ut til alle mottakere.

I teksutskriftet diskuterer Grener muligheten og villigheten til å ta med en gruppe på omtrent 20 jordboereombord på moderskipet Neptun, denne lørdagen, for en ti-dagers reise til stjernene – og tilbake igjen

Hvis det ikke skjer, så må dere nok adressere posten min til Himalaya. Dersom det blir virkelighet, da skal vi sørge for at alle får vite om det. Verdens regjeringer har hatt sin sjanse til å fortelle sannheten, og nå er det vår tur til å få fart i sakene.


En Time med en Engel, 30. januar 2012, med Grener fra Ashira, President for det Intergalaktiske Råd

Dette er et oversatt utskrift fra radioprogrammet An Hour with an Angel, et ukentlig program på http://www.blogtalkradio.com/an-hour-with-an-angel . Det sendes hver mandag kl 03.00 norsk tid. Steve Beckow er programleder og Linda Dillon er medium som ”tar ned” samtalen. Tidligere har det vært intervjuer bl.a med Erkeengelen Gabriel og Jesus. Intervjuene blir annonsert og lagt ut på Steve Beckows side www.http://the2012scenario.com men der er tekstene på engelsk.

Graham Dewyea: Hallo og velkommen til En Time med en Engel, et ukentlig radioprogram med Linda Dillon, som er kanal for Kjærligehten Råd, og Steve Beckow redaktør for the 2012 Scenario, som vil stille spørsmål. I dag har vi en spesiell gjest, Grener av Ashira fra Neptun, President for det Intergalaktiske Råd. Så da overlater jeg ordet til deg, Steve.

SB: Tusen takk Graham og god kveld Grener.

Grener: God Kveld og tusen takk for denne overraskende og gledelige invitasjonen til å snake med Jordens folk.

SB: Takk for at De ville komme. Og, min Herre, hvordan tiltaler jeg dem? For De er jo President for det Intergalaktiske Råd og det føles litt rart å tiltale Dem som Grener. Hvordan vil De at jeg skal tiltale Dem?

G: Jeg ville like at du tiltalte meg som Grener.

SB: Det er greit.

Grener: Ja, jeg er President for det Intergalaktiske Råd, det er min ære og min tittel for øyeblikket. Men vi vet jo hvordan slike titler kommer og går. Men jeg vil alltid være Grener.Før jeg ble President for det Intergalaktiske Råd var jeg Øverste Kommandør for de Forenede Styrker i de Ytre Galakser, det dere ville kalt Stjerneflåten. Og fortsatt kaller folk meg Grener. Jeg ville føle meg beæret hvis du også kalte meg det.

SB: Ok, sir. Og du er fra Neptun? Men Neptun i vår dimensjon ser ikke ut tl å være egnet for liv, såvidt jeg vet? Fra hvilken dimensjon taler du til oss?

G: Jeg taler til dere fra – la meg si at jeg møter dere i den femte dimensjon og den syvende dimensjon. Jeg kommer fra den ellevte og tolvte dimensjon. Altså, for lenge, lenge siden var det en form for liv på Neptun og det har alltid vært en av mine favorittsteder. Men det er også en referanse til navnet på mitt skip, skipet hvor jeg bor og har bodd i svært lang tid, for det bærer også navnet Neptun.

Ofte vil dere erfare, når dere blir kjent med brødre og søstre fra stjernene og de ulike medlemmene av det Intergalaktiske Råd, vil dere vite at vi ofte kalles med navnet på vårt skip, fordi det er ”hjemme” for oss. Så ja, vi kan reise interdimensjonalt, og det har vi gjort, rett og slett, for å komme hit til Jorden. Så her er vi altså.

SB: Ok, tusen takk, sir. Har jeg oppfattet det riktig at du ønsker å henvende deg til våre lyttere i kveld, at du har noe du gjerne vil drøfte med dem?

G: Jeg ønsker at de skal begynne å forstå mye mer bevist hva som går for seg i det store bildet. Og ja, jeg har et budskap til dine lyttere. Ville du syns det var greit at jeg først forklarte litt om det Intergalaktiske Råd? For jeg tror ikke de fleste av dine lyttere og lesere er godt kjent med det.

SB: Det ville jeg sette stor pris på, sir.

G: Jeg velger å gjøre det fordi det er mange paralleller til den situasjonen dere er i på Jorden nå. Titalls tusener av år tilbake, vil mange av dere erindre de intergalaktiske krigene. Og dersom dere ikke husker dem, så er det en gave, for det er ikke noe som huskes med glede. Det var en tid med store herjinger og ødeleggelse, en tid hvor mange av de de situasjonene og paradigmene som ble så fremtredene på deres planet Jorden, på Gaia, også var vidt utbredt i mange universer. Og krigene hadde sin pris. Mange planeter og naturligvis alts som befant seg på dem ble ødelagt. Og det var ødeleggelse og bråk og hat og intoleranse. Og hva dere ville kalle folkemord.

Og så ble et første Intergalaktiske Råd formet. Og jeg vil tilføye at det er den modell deres Forende Stater er bygget på, og enda tidligere enn det Folkeforbundet. For dette er ikke noe nytt konsept, vet du. Det tok lang tid, jeg ville si tusener av år, for at sårene etter krigene kunne heles. Men kampene stanset og myrderiene opphørte. Blodsutgytelsene endte. Og det som da fulgte var å bygge opp toleranse og forståelse mellom folk fra ulike galakser –fra ulike universer i noen tilfeller.

Og så, det som i begynnelsen bare var toleranse vokste til å bli verdsettelse, inter-kulturell verdsettelse. Vi utviklet arbeidsmåter som løste problemer mellom forskjellige folkeslag og lærte oss å verdsette forskjelligheten, uten å måtte ty til voldelige midler. Det var hovedoppgaven i det vi kaller de første årene; å få en endelig slutt på krig og voldsbruk mellom ulike grupper.

Men arbeidet utviklet seg og vokste i omfang og blomstret. Og vi har uendelig mye å takke Erkeengelen Michael for i den sammenheng, for han var alltid med og støttet oss slik at vi skulle lykkes.

Det som skjedde med vårt Intergalaktiske Råd er at det ble en form for gjensidighet, i forståelse, i samarbeid, i handel, i business, i vitenskap, i medisin, i healing. Og vi lært oss å ære og respektere forskjelligheten. Vi vokste og utviklet oss, akkurat på samme måte som alle på Jorden vokser og utvikler seg.

Nå er det vel 13 år siden at Jorden ble invitert til å ta sin plass ved rådsbordet, å tap lass som fullverdig medlem av det Intergalatiske Råd. Og det ble en merkestein for den tid som skulle komme på Jorden. Og det som skjedde på den tiden var at vi lette blant de dere ville kalle politiske ledere. Kunngjøringer ble gjort, invitasjoner ble sendt ut. Men de som takket ja til invitasjonen, og det fremragende Vesen som sitter ved bordet med oss, som representant for Jorden og leder deres delegasjon, er Wakanataka (Wakan Taka? Bemerkning: Wakan Taka er Lakota indiansk for den Store Ånd eller Det Store Mysterium) Og han er en svært gammel skapning – og merk dere at jeg ikke sier ”sjel” – for han er den som har stelt for dem som har stelt for Gaias ildråd.

Og i løpet av den tiden med innsettelse og velkomstene for deres planet til det Intergalaktiske Råd, var det også et skifte i hvem som steller for dette Gaia’s ildråd, for det har alltid vært urgamle Vesener. Nå er det ikke slik lenger, for noen av dem har slått seg sammen med oss, mens noen av våre Stjernevesener- av deres brødre og søstre fra stjernene – er nå de som steller og vedlikeholder denne livets flamme, dette Ildrådet, Gaias hjerte. Så det skjedde mange forandringer.

Vi ønsker ikke å gi inntrykk av at alt skjedde på åndelig nivå. Medlemskap i Rådet blir sett på og akseptert som en ære, men innebærer også et meget stort reelt ansvar.

Det fantes ikke politiske – det som dere ville tenke på som politiske – ledere på den tiden som var rede til å tre frem, til å kunngjøre medlemskapet, det dere ville tenke på som Avsløringen, og til virkelig å gå fullt inn i medlemskapet i Rådet – som for øvrig ville ha betydd – og fortsatt betyr forresten å delta fullt ut i deling, i handel og forretninger.

Nåvel, de flåtene som svever over deres planet – og det er mange – de er knyttet til oss, fordi alle disse vesnene, alle disse kulturene, alle disse planetene, alle disse galaksene, har sine representanter i det Intergalaktiske Råd. Men vi kontrollerer dem ikke, ei heller forsøker vi å kontrollere de ulike flåtene. Men samarbeidsreglene gjennom hele ansvarsområdet til det Intergalaktiske Råd er uten unntak fred, samarbeid, ikke-aggresjon og ikke-vold – og av Kjærlighet. Dette er de grunnleggende prinsippene, og dett er prinsipper vi har lært oss gjennom tusener av år og tatt i bruk i all praktisk handling.

Og nå er altså dere representert ved rådsbordet. Mine brødre og søstre fra Jorden, dere har plass ved bordet. Men det har aldri vært noen formell velkomst. Så det første jeg ønsker å gjøre i kveld, er å ønske hver og en av dere Velkommen. Dere er borgere av Jorden, dere er barn av Gaia, men dere er også brødre og søstre av Kjærligheten. Og vi har beveget oss i posisjon nær dere for å delta, for å bidra, for å hjelpe – nei ikke som ”utenlandsbistand” – men som likeverdige partnere. Som likeverdige.

Og dette er det mange på deres planet ikke forstår, spesielt politikere som er i den posisjon at de gjerne vil beholde makten, ikke forstår helt ut. Ikke bare det at vi kommer ifre, men vi kommer til dere og ber om å bli møtt som likeverdige. Vi har ingen skjulte planer – og der snakker jeg på vegne av alle flåtene, for den saks skyld. Vi har ikke behov for noen av deres ressurser. Vi trenger ikke deres rikdommer, vi trenger ikke maten deres, vi har ikke behov for vannet deres, ikke mineralene; vi kommer ikke for å ta noe som helst av det som finne spå Jorden. Og vi kommer så visst ikke for å presse vår vilje på dere, eller vår tro eller våre synspunkter på dere alle. Men det vi ønsker å kunne gjøre er å dele av våre oppfatninger, og dele av vår kunnskap.

Nå er det slik at vi har gjort det, gjennom rådet og ved deres representasjon – fordi dere har ikke vært fraværende, dere er fullt representert – og vi har hat en avtale, det dere ville kale en plan, og vi har begynt å dele intergalaktisk kunnskap og kunnskap fra stjernene med dere i deres informasjonssystener, i deres teknologi, i det som dere tenker på med healing og medisin, i deres kultur og deres musikk – ja i hver eneste lyd deres ører evnen å oppfatte.

Men tiden er inne nå. Det er derfor jeg er her i kveld. Det er derfor jeg har holdt på å hinte, å dytte på litt, både her og der. Med all respekt ber vi om at alle Jordboere, for alle brødre og søstre av Gaia, at dere anerkjenner og bekrefter deres medlemskap i dette Rådet, og at dere anerkjenner oss, deres brødre og søstre fra stjernene. Dere er inne i en meget hektisk tidsramme, og det hørere dere fra en urgammel sjel som er vant til å tenke i årtusener. Og vi vet – vi lytter også til kringkastingssendingene dere, vet dere, og derfor vet vi om – denne diskusjonen om tidspunkter og datoer. Vi spør ikke om noen dato. Det vi ber dere om på denne dag og denne tid, at hver og en av dere anerkjenner, ikke bare vårt nærvær, men deres nærvær hos oss, slik at vi kan løfte deres rådsdeltakelse, i dette Intergalaktiske Råd, til et helt nytt nivå.

Det var aldri meningen at dere skulle være en juniorpartner. Vi har ikke noe slikt som juniorpartnere. Vi kjenner til Oppstigning og vi kjenner til Skiftet. Men det vi virkelig er gode på er Kjærlighet. Og det er det vi ønsker å dele med dere. Og vi kan ikke begripe hvorfor noen skulle ville takke nei til det.

Hvis dere syns det hele er mistenkelig eller føler frykt, la oss snake om det, la oss lose det – med mekling, med dialog og med åpne hjerter. Vi reiste ikke hele denne veien, vi tok ikke med oss rådet og posisjonerte det her, hele denne veien, bare for å være observatører. Vi har vært observatører til det som har foregått på planeten deres i uminnelige tider. Og vi har holdt selve planeten, Gaia, i en rosa boble gjennom mange, mange tiår, sli at polaksen når den var på nippet til å snu, ikke gjorde det. Når havet ville revne, holdt vi det på plass.

Men det hører fortiden til, vi trenger ikke gjøre det lenger nå, for dere har bestått eksamen. Dere har påtatt dere ansvaret for dere selv og for deres elskede planet. Men hvorfor skulle dere ønske å sitte der alene? Dere er Ett og dere er del av en storslagen og magnifikk galakse, og det er så mye mer Så tiden er inn for hver og en av dere å begynne Avsløringen.

Ja, det er greit Steve, kom igjen.

SB: Du har allerede tatt opp mange temaer som jeg ønsket å legge frem for deg. Vi menneskene er så ivrige etter at Avsløringen skal skje og vi er ivrige etter å treffe dere. Så jeg har en forespørsel til deg. Jeg er ikke riktig sikker på om du allerede vet hva jeg vil be om eller vet at jeg har planlagt å spørre deg om det? Har du visst om det?

G: Jeg vet at du har tenkt hardt og nøye over hvordan denne gjenforeningsmuligheten skulle kunne komme i stand. Og jeg er med deg i dette.

SB: Tusen takk. Åh, kjempebra. Vel, her er min forespørsel:

Regjeringene sleper bena etter seg med hensyn til å la sannheten komme frem (Avsløringen) og ofte føler vi individuelt at ”hva kan vel jeg gjøre”? Men faktum er at det er noe vi kan gjøre.

Vi ber dere om å ta i mot 20 stykker av oss på deres moderskip og introdusere oss til rådet og til Ashtar og andre offiserer, kanskje til og med ta oss med en tur til Sirius eller Pleiadene eller Neptun eller Arcturus og så ta oss med tilbake til Jorden så vi kunne gå i bresjen for Avsløringe.. Er dette et forslag du kan akseptere?

G. Ja, ja det gjør jeg, på vegne av hele det Intergalaktiske Råd, og ja, jeg gjør det på vegne av de Forenede Styrker for den Ytre Galaksen, og det vil altså innebefatte Ashtar Kommandoen.

SB. Tusen takk.

G: Vi har allerede tenkt gjennom hva vi kunne ønske oss, fordi mange av dere har allerede, bevisst eller ubevisst, vært ombord i skipene våre og flåten vår. Men det ville passe aller best at dere besøkte moderskipet. Og jeg vil antyde for dere at Neptun er et vakkert, et usedvanlig vakkert skip. Og vi ville også antyde at 20 personer burde være t minimum. Men ja,… vi vil… vi vil … jeg skal få staben min til å hjelpe dere med å koordinere dette.

SB: OK, tusen takk. Jeg hadde ikke før begynt å diskutere en slik mulighet før 20 personer umiddelbart meldte seg på. Jeg ville være overlykkelig hvis enda flere ville være med. Nå vet jeg jo ikke sikkert om dere er klar over at vi har diskutert Avsløringen og Velstandsprogrammet og ja hva det nå enn er, og vi har strevet med begrepet ”snart”, og jeg tror folk flest er litt på vakt for å inngå avtaler om ting som skal skje ”snart”. Er det mulig at vi kunne finne en fastsatt dato hvor vi kunne begynne denne reisen, slik at vi kan planlegge?

G: Vi kan gjøre dette med deres talemåter – fordi vi alltid er i høyeste beredskap, som dere vet – vi kan for den saks skyld sette i gang umiddelbart. Vi vil ta kontakt med mennesker som vi vet er – og vi vil la deg få vite hvem de er – i den beste posisjon til å være med. Med det mener jeg at vil vil komme til å spørre mennesker som ikke ville nøle et øyeblikk med å møte pressen når dere kommer tilbake og gjøre en god figur. Så ja, vi begynner med det samme. Og når vi sier ”med det samme”, så behøver ikke det oversettes. Vi kan begynne i løpet av denne uken.

SB: Ok, det er greit. Og av hensyn til de menneskene som skal være med, jeg har allerede snakket med 20 mennesker, så for de 20 av hele gruppen – kan vi si at vi reiser Lørdag?

G: Lørdag går bra….

SB: Lørdag går bra? Ok, veldig bra. Da vil vi forberede oss på de tog vi regner da med at du inkluderer flere mennesker…..

G: Ja, og se til at familiene som blir igjen er tilstrekkelig informer tog ikke blir redde av det faktum at deres kjære har forsvunnet.

SB: OK. Helt klart.

G: De har bare tatt en ferie. En liten ferie.

SB: Akkurat. Og jeg tror at dette er det beste bidrag til Avsløringen som vi, som mennesker, kan gjøre akkurat nå.

G: Vet du, vi gjorde noe liknende for lenge siden.

SB: Den italieneren…?

G: Vi tok med oss (?) til de ulike kvadrantene av universet og i særdeleshet de kvadrantene som var herjet av krig. Og når de først hadde fått oppleve det, så forandret det dem for resten av livet, og de ble til de sterkeste forkjemperne for fred og samarbeid. Så bli ikke overrasket om dere ser Michael vise dere veien.

SB: Jeg ville bli kjempeglad for å treffe Michael.

G: Javisst. Og han er alltid glad for å treffe deg.

SB: Tusen takk. Her er et spørsmål – jeg ville gjerne drøfte det med deg med e gng, så vi ikke slipper opp for tid. Kanskje jeg nå kan vende tilbake til det spørsmålet, og det er vår gode venn Adamu av den Pleiadianske Monaden som sier at Avsløringen ikke vil finne sted før etter Oppstigningen, og at de styrkene som er her for å hjelpe oss, ikke kan sette den i gang. Er det en korrekt antakelse?

G. Nei, nei, det er ikke helt riktig. Dere må ikke glemme at det allerede er millioner av vesener som allerede stiger opp. Så den beste måten å si det på er at det kunne kanskje ikke skje før Åpningen til Oppstigningen var på plass, men den porten er åpen. Og så er vår port.

SB: Så altså…. Altså, budskapet som vi har hørt fra Erkeengelen Michael og Sanat Kumara og andre at Oppstigningen vil skje – og her der det vanskelige ordet igjen – “snart” er mer riktig enn at det ikke vil hende før etter Oppstigningen. Er det korrekt?

G: Det er korrekt…..

SB: Ok, så da er det altså….

G: Det er allerede i gang.

SB: Det er kjempebra.

G: Ellers ville jeg ikke sittet her, enda så hyggelig det er, da ville jeg ikke sittet her og hatt en hyggelig samtale med dere.

SB: Så absolutt. Hvilke hindringer er det vi star overfor for øyeblikket når det gjelder avsløringen?

G: Den største hindringen – og det er en som jeg har forsøkt å ta opp i mine åpningsord til dere alle, og jeg vil gjerne at dette budskapet blir spredt vidt omkring – er at vi har ingen aggressiv agenda. Nå vet dere jo at – og Michael refererte også i forrige uke til noen av de, hmmm, de justeringene som har vært gjort bak scenen, når det gjelder….hmmm, militære våpen. Nå, la oss gå enda lenger tilbake. Og forresten, det har alltid vært observatører med fra det (amerikanske) Nasjonale Sikkerhetsråd som en del av delegasjonen fra Jorden. Så det er ikke det at de ikke vet hva som foregår, og de er også fullt involvert.

Det er sektorer i deres samfunn som har gravd seg helt ned i sin tro på sin makt. Og den makten, og hvordan de har brukt den til å manipulere deres tanke og følelses-mønstere, det er frykten. Så det beste eksemplet er om dere går tilbake til den kalde krigen da det var så mye friksjon og en slik frykt for at en atombombe skulle slippes på barneskolen, dersom man ikke gjorde… som man ble bedt om. Og dette var et spill som var meget populært og som mange, mange deltok i.

Nåvel, de som hadde slik makt – og noen ganger er det de militære, noen ganger er det finansverdenen, disse er de største hindringene – og de har ikke lyst til å gi fra seg det de tror de fortsatt har. Ironien i det er jo at de fortsatt tror at de har den makten. Og fordi de tror de har den, er de også i stand til å narre andre til å tro at de har den. Og det er så visst ikke tilfelle.

Nåvel, jeg har altså intet ønske om å skape frykt eller truende situasjoner, fordi det som da skjer - og det spiller ingen rolle om det er på (Zerais?) eller på Jorden – er at folk blir reaktive og går i forsvarsposisjon. Så det er det siste vi ønsker å gjøre.

Men de som har makt klynger seg til den. Og da kan du si – dere har et uttrykk for det – at de henger bare i fingerneglene eller i et hårstrå – og det er nøyaktig slik det er. Og det er grunne til at det nå er vi som styrer sakspapirene. Jeg vet at dere – og jeg vet at du Kjære Bror, at du –er ivrig på å komme i gang, oppildnet og ønsker denne muligheten, denne åpningen. Det gjør også vi. Vi vil gjerne hjelpe, vi vil observere, vi ønsker å se dette som dere holder på å bygge opp som ser ut som kjærlighet.

Ja, det er dimensjonsskifter og paradigmeskifter, men det vi virkelig ønsker å bevitne, og å delta i der vi er velkomne til det, er å se hvordan dere bygger med kjærlighet. Fordi dette er en modell. Dette vil føre til forandringer i mange universer. Så hindringene, de største hindringene er rett og slett – og dette er menneskelige hindringer – det er dem som klynger seg til den falske illusjonen om sin egen makt, eller om nasjonens makt, et forvridd pespektiv om at det er busemenn bak hver busk og at de må kjempe til siste blodsdråpe. Det er en ganske gammeldags levemåte som er gått av moten for lengst. Og enda viktigere; det er ikke engang en trivelig måte å leve på. Det er ingen glad levemåte.

Det fraværet av glede, det mørke og tunge i disse livsanskuelsene, er det som har forkortet menneskelivet. Dere er ikke konstruert for å leve bare noen håndfuller med tiår! Så disse hindringene kan blåses vekk som støv og de kan blåses vekk ved å dele konkrete beviser, ja, men også med å forankre forståelse.

SB: Den er grei, tusen takk. Bare før vi fortsetter med spørsmålene – jeg har ikke lyst til å gå tom for tid og glemme å spørre deg disse enkle spørsmålene – hvor lenge vil vi være borte? Hvor mange dager vil du anslå at vi trenger?

G: Ikke glem at vi reiser svært raskt!!

SB: Jada, jeg er faktisk klar over det. (Latter)

G: Nå er det altså slik, at vi vil legge til rette for innkvartering, fordi det er en del fysiske parameter som må tas med i betraktningen. Men nei, dere vil ikke lide av romreise-syke. Det kan vi ta oss av. Vi har ordnet det for lengst. Dere kan regne med at vi blir borte i ti dager.

SB: Ti dager? Ok, ok hva er det deltakerne trenger å ta med seg?

G: Tannbørsten sin. Det var en spøk (latter).

SB: (ler) Ja og hva mer?

G: De trenger ikke ta med seg mye. Og de vil bli plukket opp svært raskt. Så tenk over det også. Ta med det som betyr noe for dem. Så selv om dere vet at vi har kommunikasjonsverktøy, ta med deres eget. Ja de vil fungere om bord, enten det er en journal, en IPad eller et kamera. Men ta også med noe som vil kunne gi dere trøst, fordi dere vil være i et helt fremmed miljø. Skipene er meget komfortable, det kan jeg forsikre dere om. Men dere vil være i et helt annerledes miljø. Det vil være forbløffende. Det blir helt fenomenalt. Men det vil være fremmed. Så ta med det som gjør dere trygge. Og hvis det er flanellspysjamasen, så ta den med. Eller om det er en teddybjørn eller deres rosenkrans, ta den med. Ta det som gjør dere trygge – og ta med bilder av familien.

SB: Ok, trenger vi å ta med klær for ti dager, eller – hvordan gjør vi det?

G: Trengs ikke. Vi har teknologi som renser klærne når dere går gjennom en dør.

SB: OK, det er supert. Og hvordan kler vi oss – uformelt eller mer formelt?

G: Vi – mannskapet – det dere vil se ombord i skipene er at vi pleier å gå i uniform, men når vi gar av vakt er vi svært uformelle de fleste av oss. Det handler om komfort, so dress of\g slips er ikke på tale. Ta med en collegegenser, komfortable klær og det som dere ville kalle joggesko.

SB: Der beskrev du favorittantrekket mitt, så det er midt i blinken for meg. Og hvordan skal jeg formidle til deg navnene på de omtrent 20 deltakerne, kanskje noen til, for jeg regner med å få noen telefoner i kveld, hvordan formidler jeg navnene til deg?

G: Hvor mye publisitet ønsker du omkring dette? Jeg ønsker ikke at deres hus og hjem skal bli plaget. Send dem til Linda.

SB: Send dem til Linda? Og hvordan avtaler vi nærmere? Eller- vi snakkes jo ikke før til uka?

G: Joda, det gjør dere-

SB: Hvordan da, Grener?

G: Du vil snakke med oss. Men, ja…

SB: Okay.

G: Når du gjør de nærmere avtalene med folk, bekymre deg ikke for hvordan de blir hentet. Så lenge de føler at de er klar for – ”overføring” - på lørdag, så er det planen.

SB: Den er grei, Okay, det…

G: Så våre gjester blir hentet lørdag, da samles vi.

SB: All right. Jeg antar du har kontroll på det hele. Vi trenger i tenke på detaljene.

G: Vi har jo evner, vi har Limousine Service. De kalles Romsykler.

GB: Ok, herlig! Hvordan ser de ut? Som små skip?

G: Det stemmer.

SB: Okay!! Det får’n si! Dette er kjempespennende. Helt utrolig spennende. OK, så vi har altså ca ti minutter igjen av sendingen, kanskje 15, kanskje jeg kan stille deg et par spørsmål som lyttere har sendt inn? Hvis det er OK?

G: Det er meg en ære.

SB: Ok. Først av alt, har tidsfristen som ble fastsatt av Gud for Avsløringen blitt passert?

G: Åja, den ble passert for en god stund siden.

SB: Så det betydde ikke automatisk at da ville dere ta Avsløringen i deres hender. Så hva var da betydningen av den gudgitte tidsfristen? Hva resulterer det i at den ble overskredet?

G: Det resulterte i at vi forfattet en plan hvor vi kunne legge frem det vi trodde menneskene ville gjøre på egen hånd. Så dere er vitne til en del av det i kveld. Hva det førte til var en annerledes, kanskje mer selvsikker, injeksjon av energi for å sikre at det skjedde.

Vi bryr oss ikke særlig mye om politikere, fordi det er ikke politikere som sitter ved Rådsbordet. Eller rettere sagt, det er ikke politikere av den støpning som dere forbinder med politikere. Vi bryr oss ikke mye om det og det Guddommelige bryr seg heller ikke mye om at politikerne skulle annonsere vidt og bredt det som allerede er kjent for de fleste. Det vi har vært opptatt av er i virkeligheten at de skulle begynne med fryktskapende aktiviteter så alt ville bli oppfattet galt. Sånn at hvis de gjorde en kunngjøring, ville de si ” Dette er våre fiender, vi må aktivere våre væpnete styrker og nedkjempe dem som har kommet for å herske over oss”.

Vel, ideellt sett ønsket vi at de vi respekterte og stolte på, skulle lede, de valgte representantene i G20 landene, at de skulle stå frem og si: “Vi har en fantastisk kunngjøring å komme med” og at de gjorde det i en setting der alle sto sammen. Men denne underlikkende makten. dette ønsket om å beholde makten med rakettsiloer og kontroll over finansmarkedene og det hele, kom i veien.

Men det Guddommelige har alltid en måte å hjelpe oss. De ser alltid ulike løsninger. Så lenge det ikke skaper frykt. Fordi vi kommer i Kjærlighet. Det er det løftet vi har gitt, Ikke bare til Treenigheten, men til oss selv. Det er den ed vi opererer under.

SB: Okay, tusen takk -

G: Det er mange arter, mange galakser, men vår e dog vårt løfte står vi alle for.

SB: Det leder meg rett til det neste spørsmålet. I stedt for å lese dem ett og ett, leser jeg alt for deg og så kan du gi et samlet svar.

Noen lyttere ønsker å vite hvor mange skip dere har plassert rundt Jorden i øyeblikket og hvorfor vi ikke kan se dem. Er de bemannet av galaktiske humanoider? Og hvorfor er det så stor interesse for Oppstigningen fra andre sivilisajoner?

G: Vel, på ethvert tidspunkt – jeg vil ikke overveld dere heller, men – det er flere lag, strata med skip. Dere kan ikke se dem alle, men dere ser mange av dem på nattehimmelen. Det er – når man tar med det som vi ville kalle moderskip, forskningsskip, Healing-skip, små utforskerfartøyer og det dere ville kalle Romsykler – åh, ja vi har millioner av skip. Og de som er rett over dere, nesten så dere kan ta på dem? Vi har nok en 16000 skip der.

Mannskapene våre er på constant rotasjon og det er noen som aldri kommer nær til Jorden. De er bemannet av det dere ville kalle mennesker, galaktiske mennesker. Jeg er selv Hussiansk (?), men jeg ser ut akkurat som et menneske. Vi ser alle ut som mennesker. Og for øyeblikket er det ganske sikkert….

SB: Hva betyr Hussiansk..? Hva betyr det, Grener? Hva vil du….

G: Hussianere er en svært ammel rase. Urgammel. Dere kjenner den, dere vet bare ikke om det. Vi ser ut… vi har en tendens til å virke – selv når vi er i human

form – svær katteaktige.

SB: Så som….

G: Ja, slik som Hathorene.

SB: Som Hathorene? Okay. Tusen takk.

G: Så, det er mange av oss. Og ja, vil ville virke kjent for dere. Nåvel, de av dere som kommer på besøk til oss vil ha muligheten til, hvis de ønsker det, å møte mange ulike raser av våre allierte. Men de fleste av dem fremstår svært menneskelike. Dere er kanskje litt høyere, kanskje litt bredere, Men ikke vesentlig forskjellige.

SB: Vil vi få tillatelse til å bilder og bruke båndspiller?

G: Ja.

SB: Og – skulle vi kjøpe båndspillere og kameraer, eller har dere utstyr om bord som vi kan låne?

G: Åh, vi har massevis av utstyr som vi kan låne ut til dere, ja som vi kan gi dere, faktisk. Så kan dere ta med utstyret hjem også. Det tenker jeg det er mange som gjerne vil studere, tror du ikke?

SB: Åja, det er helt klart. Helt sikkert. Og ville det være kompatibelt med utsyret vi har hjemme?

G: Vi kan lage de tilpasningene. Det er ikke noe problem for oss.

SB: Med tankens kraft?

G: Neida, med teknologi. Vi sender med dere det dere ville kalle adaptere.

SB: All Right. Vil vi befinne oss i tredje dimensjon, femte dimensjon, syvende dimensjon, ellevte dimensjon?

G: Dere vil ikke reise til ellevte dimensjon. Vi vil ikke – det er lite sannsynlig at vi reiser lengre enn syvende dimensjon. Men det vil også føles som, dere vil oppleve det som, en fysisk tredjedimensjons opplevelse, men det vil endre seg underveis og dere vil få oppleve hvordan det er å være i femte dimensjon. Eller sjette, hvis det skulle passe seg slik.

SB: En av våre deltakere har sagt at vi vil matte ta en pille, og jeg kjenner til fra det jeg har lest om astralplanet, at hvis en person reiser høyere enn det, må de ta på seg beskyttende klær osv osv. Er det noen prosedyre i den forbindelse som må gjøres for at vi skal kunne være med til femte, sjette eller syvende dimensjon?

G: Det vi gjør er at vi først plasserer dere i – først tilpasser vi dere til de nye omgivelsene i Healing-kamrene, og vi sørger for at alt er helt balansert så dere ikke vil føle noe fysisk effekt av det. Dere ville kanskje føle dere litt, skal vi si, lette i hodet. Men det kan vi også justere for.

SB: Okay, er det noe annet vi…..

G: Som dere kunne ha behov for.

SB: Unnskyld?

G: Vi har ikke noe ønske om at noen av dere skal oppleve et øyeblikk å føle dere syke.

SB: All right. Takk for det. Er det noe jeg ikke har spurt deg om, som de som skal være med burde vite?

G: Ja. Fordi det har jeg sett med mine egne styrker, som jeg sa. Jeg ar tidligere kommandør. Og så forholder det seg slik, at når du skal til å legge ut på et oppdrag, enten det er en dag, for en time, eller tusen år, så blir man nervøs. Du får en krypende følelse og blir bitte lite grann redd. Bare pust dypt. Vi ville aldri noensinne, gjøre noe som ville utsette dere for noen som helst risiko. Dette er en Gledens Reise. Helt bokstavelig. Dette er noe vi ikke har gjort på tusener av år… (ler)

SB: Og bare for at våre lyttere skal vite det, når du sier “pust” er det ikke slik at dyp pust smuldrer opp frykten, ved å utvide brytkassen

G: Ja.

SB: Er det derfor du ber oss om å puste?

G: Fortsett å puste. Og så liker vi alltid(Halyon? Halion?), midnattsblått og gull. Hvis du er redd, be Michael om å gå ved din side. Det vil han.

SB: Kjempefint. Tusen Takk Grener. Vi ser med stor forventning frem til turen vår. Takk for at du ville komme hit i dag og snakke med oss.

G: Takk for at dere ville ha meg med i programmet. Farvel.

SB: Farvel.

(SLUTT)

Oversettelse: Leif


Website: the2012scenario.com

< previous message | next message >

Share |